Uansett, det omfattende prosjektet med å ta bildene til julekortet minnet meg om hvorfor det har vært så vanskelig å få fullendt de gode intensjonene....
Stakkars lille, skjønne og tålmodige Gard...han forsvant langt inn i nisseluen han, uten å si så mye som et pip. To store grå øyne kikket forvirret på meg da jeg hikstende av latter (og litt småflau) lettet på lua. Søstrene hans merket ingenting, var for opptatt med å posere:-p
Men her ser dere årsaken til at vi måtte improvisere litt med en voksenlue;

Resultatet av julekortet (og takkekortet, som også er bestilt, sa hun salig fornøyd med seg selv:) legger jeg inn når de heldige har mottatt herligheten. Så det er bare å vente i spenning...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar